Home sweet home!

Etter en inderlig lang togtur som forårsaket både tresmak i baken og litt for mye sjokoladeknasking, pluss en kamp på liv og død for å slepe med meg omtrent 254,5 kg bagasje, kom jeg endelig hjem til mitt kjære hjem i Kirkeveien. Ettersom Camilla har tatt på seg 7milsstøvlene og rømt til Sunnmøre, og Kjerstin drev og subbet over gulvet på operascenen, var det heller folketomt da jeg ramlet inn døra, men hvem kan vel klage når man møter en slik velkomst? Det gleder meg også stort at jentene sørger for at jeg husker å desinfisere meg selv før jeg kaster rundt meg alle svineinfluensabakteriene som jeg tilfeldigvis, muligens, puttet oppi kofferten.

Jeg er også greit fornøyd med at ingen har satt fyr på rommet mitt de siste par månedene, og jeg satte straks i gang med å uryddiggjøre det. Ting tyder også på at jeg muligens kunne hatt bruk for at par ekstra hyller i klesskapet mitt, ettersom det av en eller annen merkverdig grunn plutselig har krympet i løpet av sommeren... Det har da aldri vært sååå lite plass der inne før!

Videre oppdaget jeg at jeg har fått bittelittegranne post i sommer... Dessverre var det skuffende få postkort fra idylliske og eksotiske steder. Det er jammen godt jeg har jobbet litt i sommer slik at jeg har råd til å blakke meg på regningsbetaling!

Camilla og Kjerstin har dessuten tatt fostermødreansvaret på blodig alvor, og fôret min lille store plante slik at den jammen meg er i live enda! Den har inntatt godt med mat, og nå truer den med å presse meg ut av mitt eget rom hvis ikke jeg er snill med den, noe det skulle ikke forundre meg om den hadde fått den til, for størrelsen er det i alle fall ikke noe å si på! Sjekk bare de overforvokste vorte-lignende dingsene på én av blomstene:

Men så er det jo ikke bare planten min som trenger god mat, det gjør også undertegnede. Og siden tørrmat blir litt kjedelig i lengden stakk jeg innom matbutikken i går. På veien dit prøvde Kong Regn å skylle meg ut av gatene, men JEG vant! Til og med ikke torden og lyn som dundret og skrallet på alle kanter klarte skremme meg hjem igjen. Jeg slo bare opp paraplyen min og gjemte meg under et stort tre midt ute på en åpen slette...! Smart, eller hva?

Og som du ser ville ikke solen stikke av selv om regnet ankom stedet, og da legger man selvfølgelig sammen to pluss to, eventuelt regn pluss sol, og får denne:

På min vandring mot Rema 1000 på Majorstuen passerte jeg vognen hvor jeg kunne få kjøpe "Ny stekt smultring" (jammen godt de ikke selger gamle...), enda et nytt Thai-massasje-sted som sikkert også snart blir nedlagt slik de tre forrige ble, og Majorstuen Kirke som tydeligvis skal få seg en finpuss på samme måte som resten av Oslo får for tiden. Håper bare at ikke denne malermesteren bruker den stilas-nettingen til å teste hvilke farger som passer best å male der etterpå. Joda, jeg vet at den kirken der er av det mest liberale slaget, men det får da være måte på!

Nei, livet er herlig! I full ekstase over at jeg endelig har ankommet Oslo igjen, slo jeg til og med håret ut og spanderte på meg selv en hel halvliter Fanta!

Jeg har også rukket å terrorisere studentveilederne på MF i dag, i tillegg til å kjøpe litt unyttig kontorutstyr og et par pensumsaker. Søte faddergrupper popper allerede opp både her og der, både på Blindern og ellers i byen, og køen inn i ølteltet ser da virkelig lenger ut i år enn i fjor. Til min store glede har ingen våget å stikke av med sykkelen min mens jeg har vært borte heller, så jeg innviet semesteret med en sykkeltur ned til sentrum midt i rushtiden. Ekte risikosport i hverdagen! Men jeg lever enda! =)

En annen ting som er verdt å nevne er at byen er invadert. Helt seriøst. Det er ankommet en ny folkegruppe siden sist jeg var her. Du finner dem på hvert eneste gatehjørne, i hver eneste lille sidegate, både inni og utenfor visse bygninger. De er OVERALT! Og nei, jeg snakker ikke om rumenere, selv om det finnes noen av dem også. Jeg snakker om SKOTTER! Og da snakker vi om den sorten med kilt, hatt og fjær på hodet, øl i hånda, flagg som henges opp hvor du enn snur deg, og ikke minst den sorten som synger! Surt! Takk og pris for at noen har tatt fra dem sekkepipene på veien! Men for all del - de vet i alle fall å skape stemning og liv i byen, så velkommen skal de være! =) Når det gjelder hva de sier når de prater den hysterisk deilige engelsken sin, så sier jeg bare: spør du meg, så spør jeg deg. Morsomme er de i alle fall! =) Spørs om (sekke)pipa låter likt etter kampen er ferdigspilt, for det ser jammen meg ut som at nordmennene knuser dem en ørliten smule!