Første gangen fikk jeg ikke se tilberedingsprosessen, men denne gangen ble jeg invitert med på hele greia. Så jeg tenkte jeg skulle forklare i korte trekk hvordan det foregår, sånn i tilfelle noen skulle bli fristet til å eksperimentere litt i matveien i helga :) Ja, jeg snakker om marsvin, eller cuy, som det heter i Ecuador.
Det starter med en tur til markedet for å skaffe ferske råvarer. Eventuelt kan man bare stikke ut i skuret hvor man avler fram egne eksemplarer…
Videre holder man marsvinet over en balje, tar et grepa tar rundt nakken på det og drar til. Det høres et lite knepp og så vender man det (forhåpentligvis) døde dyret opp-ned og lar blodet dryppe ned i baljen. Deretter holdes dyret over en gryte med dampende varmt vann en stund slik at pelsen blir fuktig og varm. Dette er for at den skal løsne fra skinnet og bli lettere å dra av. For å dra det av røsker man enkelt og greit kraftig til der det er noe å ta av, men det må gjøres kjapt fordi det er varmt. Små barn bør altså ikke få slippe til. De fungerer bedre som tilskuere...
Så er det selvfølgelig bare å fortsette med så mange marsvin man måtte ha ønske og behov for å tilberede…
Når man er ferdig med dette er det på tide å legge vekk ALLE diva-nykker og vaske hender og egen sjel godt. Man skal nå vaske, rense og klargjøre dyret slik at det er klart til å bli grillet. Fyr gjerne opp en svær tønnegrill allerede nå, ettersom den trenger tid på å bli ordentlig varm. Med tanke på prosessen for å rense dyret tror jeg bildene taler for seg selv…
(Det var vel omtrent her jeg fant meg alternativ underholdning…)
Når grillen er varm nok er det deretter klart for å starte selve grillingen. Dyrene gjennombores av hvert sitt feite grillspyd på ekte ecuadoriansk vis med naturlig inngang og utgang…
Mens man fortsetter med forberedingen av tilbehør som ris, poteter, hønsesuppe, grønnsaker og annet stæsj, har den grillansvarlige en trivelig jobb med å snurre og snurre og snurre… Og i Ecuador er det damene som er grillsjefer!
Når marsvinene er klare for det, smøres det på en slags marinade og grillingen kan fortsette. Det er viktig å stikke dem med en syl innimellom for å hjelpe til i grilleprosessen.
Etter nærmere et par timer er de sannsynligvis klare, noe som kan sjekkes ved å åpne gapet på dem enda mer og se om kjøttet er gjennomgrillet inni munnen.
Cuy serveres med overnevnte tilbehør og helst et par liter brus. Det kan være greit å være klar over at hodet er dyrets edleste del, og at du derfor kanskje vil være generøs og tilby ecuadorianerne selv å spise dette… Vær også forberedt på ekstremt metthetsfølelse og kulturelt press på å spise opp alt. Om du må gi tapt i kampen, må du sørge for å ta restene med deg hjem og varme dem opp en eller to ganger slik at ingenting kastes. Dette er nemlig ekslusive saker!
BON APPETIT! ;)
9 kommentarer:
Tro det eller ei, men nå fikk jeg lyst på cuy. På tross av den noe bisarre tilberedningsmetoden, er jo resultatet fantastisk! Ingenting er som å sette tenna i et saftig marvinlår!
E ler meg ihjel! Ditta e nåkke av det morsomste e har sett. Marsvin på feite grillspyd med (lol) naturlig inngang og utgang! VITTIGSTE, hehehehehe :D Sikkert veldig godt, e bare lika ikke så godt å spise bein :p
Maria Nelly: Ja, det er (som du jo vet) faktisk overraskende godt! :) Og det blir bedre og bedre for hver gang jeg spiser det.
Alise: Man spiser ikke bein. Man spiser alt det andre....
Ah.. trodde det va umulig å unngå på dissa små krypa. Men da så, da burde d vel prøves!
Ja, absolutt! :) Det er salt og godt!
Cool!
Har du begynt å lage det selv?
Er jo omtrent samme måte som prosess som en grillkylling går igjennom...
Nei, har litt å gå på der enda... :P
Stemmer det :)
Legg inn en kommentar