Lørdagskveld kl 22.47 på Bunnpris

Jeg var en sosial kjiping og bestemte meg for å avslutte lørdagskvelden alene med godteri, sofa og TV-titting. På vei hjem stoppet jeg innom Deli de Luca for å kjøpe masse usunne produkter, men da jeg skulle betale måtte jeg skuffet innse at jeg for første gang dette århundret hadde glemt lommeboka hjemme:

"Sorry, jeg tror jeg må drøye det litt, for jeg har visst ikke lommeboka med meg".

"Ja, da kommer du ikke langt...", var svaret, og sukkerbombene ble fjernet. Og jeg som til og med hadde oppdaget at Deli selger Inka Cola på boks, og gledet meg som en unge til å åpne den!!! Snakk om uflaks!

Jeg satte meg slukøret på trikken og bestemte meg for å svippe hjemom og hente penger, for deretter å skynde meg ned på Bunnpris før stengetid kl 23. Det rakk jeg heldigvis. Da jeg skulle betale stoppet plutselig kassajenta opp og tittet på meg:

"Du, kan jeg spørre deg om noe?"

Jeg stoppet halvveis opp i kodeinnslåingen, og så forfjamset på henne: "Ja...?"

"Husker du hvilken sang Stig van Eijk sang i Grand Prix?"

"Eh.. Living my life without you?"

Skuldrene hennes sank et hakk ned, og hun gliste: "Ja! Det var det! Takk! Det har gått og kvernet i hodet på meg i hele dag, og så kunne jeg bare IKKE komme på hvilken sang det var".

Jeg smilte tilbake: "Ja, nei, altså, det var vel det den het. Har du spurt alle kundene om det?".

Jenta i kassen svarte: "Nei, du er faktisk den første jeg spør. Du så så hyggelig og imøtekommende ut, så da tenkte jeg at jeg kunne spørre deg". Jeg smilte igjen og puttet varene i veska.

"Ha en fin kveld da!", hørte jeg bak meg idét jeg forlot butikken.

Jeg ruslet hjemover med en veske full av ostepop, Fanta og en liten sjokolade. Det ble ikke noe smågodt eller Inka Cola på meg denne kvelden. Men klokka 22.47 en lørdagskveld smilte jeg litt innvendig likevel. Du så så hyggelig og imøtekommende ut...