Må man, så må man...

Jeg er for tiden i praksis, noe som forklarer mitt sørgelige frafall på bloggefronten. Og i kveld må til og med mitt spede forsøk på å opprettholde et sosialt liv dessverre vike for en engelsklærers plikter: retting.

Så nå er jeg solid plassert under mitt nye ullpledd i sofaen med PCen på fanget, tekoppen på bordet, tente lys for å ikke fryse i hjel i denne iskalde hovedstaden vår, og klementiner. Og selvfølgelig sjokolade.

Men altså; klementiner. Det ER så godt! Han Der Oppe gjorde jammen noe lurt da han mekket sammen noe så deilig som det! Det er jo en av de få gledene denne forfrosne årstiden har å by på, og må derfor spises jevnlig! Dessuten smaker munnen min jul når jeg gomler dem i meg. ...which reminds me that nå er det jammen bare en måned igjen før denne jenta her virkelig kan slå seg løs med juleforberedelsene, for den 8. desember er det juleferietid for meg! Åhh, det skal bli fint å nyte livet max igjen!

I mellomtiden er målet å overleve de 3 resterende dagene i praksis og deretter 3 ukers ustoppelig oppgaveskriving. Ooooog det betyr at fra neste uke er MFs lesesal (og ehm... Muligens også MFs kantine) nok en gang mitt gode hjem! Dét alene er faktisk grunn nok til å stå opp om morgenen! :) Gleder meg!