Heianetid, jeg har nettopp gjort en oppdagelse… Det har seg slik at det å sitte på lesesalen har en merkelig tendens til å gjøre meg sulten. H E L E tiden!! Det rumler og brumler og hyler og skriker konstant, selv om jeg stadig vekk putter både det ene og det andre inn i gapet. Og om det ikke nødvendigvis kommer så mange sulten-lyder, så føler jeg meg fremdeles sulten. Og dette her tar jo innmari mye tid… Man tenker på at man er sulten, man planlegger når man kan ta neste spisepause, man tar disse spisepausene (som gjerne varer litt lenger enn det som var planen…), man setter seg ned for å jobbe videre… og DER tror jeg jammen jeg var bittelitt sulten igjen. Håpløst! Når skal man ha tid til å skrive oppi alt dette?
Men… Så dumpet jeg plutselig over forklaringen på dette merkelige fenomenet…
In MY face, liksom…
Og apropos sulten - denne her var morsom! ;)
2 kommentarer:
Lyst på komla?...for då slutte det sikkert å romla:)
Mor
Ja!! Du servere vel på lesesalen??! :)
PS: Det tok litt tid før eg såg d, men du e jammen i slaget med riming åg!
Legg inn en kommentar