Lillesøster hoppet oppi kofferten min når jeg skulle tilbake til Oslo. Det forklarer hvorfor den var så innmari tung. Hun har nemlig planer om å herje litt rundt i VG de neste dagene, og kanskje også invadere TV2 litt.
Til vanlig bor hun på en ekstremt urban skole i ekte internatskolestil, og hun er ikke helt vant til storbylivet. Jeg var derfor redd hun hadde gått seg vill her da hun plutselig var borte vekk. Helt lost liksom.
Vi startet tidenes leteaksjon, og etter å ha saumfart byens lugubre strøk fant jeg henne. Ikke vet jeg hva slags leker de leker på Lundeneset, men Marie hadde tydeligvis ingen planer om å komme ut av skapet med det første.
Jeg vurderte et øyeblikk å la henne campe inni skapet mitt resten av uka siden hun likte seg så godt der inne, men så tenkte jeg at hun kanskje ville bli litt stiv i nakken av det. I stedet dyttet jeg i henne et kilo godteri som mor sendte med oss, og da tyngdekraften hadde demonstrert sin effekt kom hun tuslende ut likevel. Heldigvis var hun fornøyd med sofaen som alternativ soveplass. Det er jeg glad for. Da slipper jeg å dele på den kjempegigantiske senga mi. *Puhh*
Jeg vurderte et øyeblikk å la henne campe inni skapet mitt resten av uka siden hun likte seg så godt der inne, men så tenkte jeg at hun kanskje ville bli litt stiv i nakken av det. I stedet dyttet jeg i henne et kilo godteri som mor sendte med oss, og da tyngdekraften hadde demonstrert sin effekt kom hun tuslende ut likevel. Heldigvis var hun fornøyd med sofaen som alternativ soveplass. Det er jeg glad for. Da slipper jeg å dele på den kjempegigantiske senga mi. *Puhh*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar