St. Hans

Da var årets St. Hans-feiring over, og jammen ble det en heidundrande bra kveld! Svarte hamburgere fra grillen og deilig salatknasking satte standarden, og siden vi aldri blir voksne måtte vi jo leke litt også. Jentelaget (inkludert Båri) knuste guttene i kubb, jeg gjorde et svært mislykket forsøk på å lære en ny frisbee-sende-teknikk, bocchia-kulene fløy vegg-i-mellom, og godteriet gled ned i rekordfart. Akkurat som vi liker det :)

I tillegg fant min kjære Henriette ut at gamlegjengen fristet mer enn det glade Sørlandet, og tok jammen turen helt til Sandnes for å være med oss! Nok en bekreftelse på det jeg har visst hele tiden - vi er uimotståelige!

Så måtte vi jo selvfølgelig brenne bål! Og siden vi hadde rømt til et uspesifisert sted på Jæren, og nærmeste nabo ikke kunne skues, fyrte guttene opp med det de fant. Bokstavlig talt... Så nå antar jeg at CO2-utslippet fra Norge er omtrent firedoblet... Det er rart hvor mye "ikke-brennbart materiale" som faktisk kan ta fyr! Hehe...

Nå står jeg klar for å stikke av gårde til Trondheim for resten av uka. Der skal jeg henge med alle de kloke og vise hodene i Normisjon og siden jeg har fått stemmerett (utdelt og godkjent av undertegnede, hmm...) må jeg vel late som jeg kan litt jeg også. Uansett kan jeg sikkert skylde på solstikk hvis jeg tar rare valg, for det skal visst ikke bli noen grunn til å klage på været der nord. Eller i midten, om du vil... Sol og fint vær kan jo gjøre selv den skarpeste kniven i skuffa sløv. Jeg snakker av erfaring...

Forhåpentligvis klarer jeg å unngå å gå meg vill i bartebyen...!