Det er et år siden telefonen ringte... et år siden sjokket traff hvert eneste nervesenter i kroppen og lammet hele meg... et år siden den uforståelige beskjeden slo ned som lynet på høylys dag... et år siden verden raste sammen... et år siden alt som før var plutselig ble borte... et år siden alt jeg ikke skjønner rammet et uskyldig menneske... et år siden det umulig skjedde... et år siden himmelen tok i mot et varmt hjerte...
Det er et år siden Sigrid døde.
Det er lenge... og det har gått fort... og sent...
Det river. Hardt.
Kjære, gode Sigrid. 
So don't you cry, 'cause I am fine. I am here with God.
Jeg vet at du har det bra, jenta mi. Det er ikke derfor jeg gråter... Det er fordi ingenting er det samme uten deg og ditt fantastiske vesen som alltid var fullt av de sprøeste påfunn! Du er så inderlig dypt og sårt savnet!
En dag møtes vi igjen. Hjemme hos Gud. Åh, for en dag det vil bli!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar