Klokka var mer enn den burde være om morgenen da jeg skulle stå opp i dag. Jeg drog gardina til side, måpte tvilende til snøen som lavet ned utenfor, og slengte hodet vantro ned på puta igjen. Neste gang jeg våkna var halve dagen gått. Likesågreit det, når været ikke vil skjønne at 4. mai skal by på sol og 15 varmegrader – IKKE SNØ! Takk og lov at det gav seg etter en stund, hvis ikke hadde jeg fremdeles ligget i koma under dyna.
Heldigvis redda jeg min egen dag ved å ENDELIG få kjøpt meg den etterlengtede boksen med Inca Kola! 
Den varmet meg langt ned i sjelen, og da snakker vi om bare boksen i seg selv. Jeg venter nemlig med å åpne den til Ecuador-nostalgien tar fullstendig overhånd. Åh, kjære vakre vene, som jeg gleder meg! Den skal nytes i solsteiken, når den en dag dukker opp.
Den varmet meg langt ned i sjelen, og da snakker vi om bare boksen i seg selv. Jeg venter nemlig med å åpne den til Ecuador-nostalgien tar fullstendig overhånd. Åh, kjære vakre vene, som jeg gleder meg! Den skal nytes i solsteiken, når den en dag dukker opp. Forøvrig hadde jeg nettopp en særdeles artig helg, hvor jeg som eneste jente lurte meg med på guttetur. Hvor smart akkurat det var, kan vel kanskje diskuteres, men fytti hæljeroa så moro vi hadde det! Nå skal kanskje ikke alt av helgas sprell offentliggjøres, men det er verdt å nevne både pistolskyting og tidenes søndagsmiddag med steik som en av gutta hadde skutt selv.
Nei, vi har det fint, gitt! At jeg skal mekke sammen 3 store oppgaver, 3 små, OG klargjøre to andre til en eksamensmappe før 21. mai trenger vi vel ikke tenke på helt enda?! Eller…?
Nei, vi har det fint, gitt! At jeg skal mekke sammen 3 store oppgaver, 3 små, OG klargjøre to andre til en eksamensmappe før 21. mai trenger vi vel ikke tenke på helt enda?! Eller…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar