Ja, da var det vel på tide å informere om at jeg er vel framme i Ecuador. Jeg har nå vært her i halvannen uke, og alt har foreløpig gått ganske så knirkefritt. Ecuador er like vakkert som alltid, og her ser du litt av det fantastiske synet som møtte meg fra flyet da vi nærmet oss landing 19. oktober.
I løpet av den første tiden i landet har jeg allerede fått meg en overnatting i Guayaquil, to helgeturer til mitt kjære Cañar, to gudstjenester i kichwa-kirka, en storslått 15 års-feiring for ei som heter Sara (og nesten frostskader etter den sinnsykt kalde utendørs bursdagsfeiringen…), kommet meg til rette her jeg bor i Cuenca, fått møtt de to volontørjentene Ellen Maud og Gina som bor i Tambo og som jeg bor hos når jeg er i Cañar, fått møtt igjen mange av mine herlige venner i Cañar, fått prata med masse av folka i kirka, spist marsvin, blitt invitert på middag hos gamle venner, delt ut norsk sjokolade i øst og vest, lært meg å finne sentrum og biblioteket i Cuenca OG kommet meg både til og fra de stedene med buss, er i gang med prosessen for å få registrert visumet og mye mye annet. Dagene FLYR med andre ord!
Det er deilig å kjenne at jeg er hjemme her nede, og at ting allerede nå har normalisert seg ganske mye. Jeg liker at jeg vet nøyaktig hvor i butikken jeg finner akkurat den osten jeg liker best, og at jeg vet hvordan jeg skal få kommet meg av bussen i tide, og at jeg vet hvordan jeg skal hilse på folk i kirka, og at jeg generelt vet mye om hvordan ting funker her. Det gjør livet så mye lettere, og jeg kjenner at det er ekstremt lett å ta opp igjen tråden fra når jeg var her nede i fjor. Utfordringen er å vende seg til å skulle være student her nede for første gang, men det går seg vel til det også etter hvert.
Jeg skal prøve å være flink å oppdatere bloggen litt ofte, og så håper jeg du vil av og til vil stikke innom og lese litt og følge med på hva som skjer i livet mitt her nede framover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar