Jepp, jeg lever! Og jeg lever GODT! :)
Ná sitter jeg pá nettkafé i Cuenca, verdens nydeligste by! Ute er det strálende sol, litt vind og jeg tipper det er omtrent 25 grader! Ikke feil! Hehe... JA, det er lov á vaere misunnelig, - jeg er nesten misunnelig pá meg selv ;)
Reisen hit var dróyt lang, men det ble til slutt verdt det. Órten timer i fly, og sá massevis av venting innimellom er kjedelig, saerlig nár man reiser alene, men det gikk greit. Pratet litt med noen folk underveis, sá da gár jo timene pá et vis. Alt gikk helt strálende hele tiden, og bagasjen og alt kom frem, like hel. Sá skulle noen av misjonaerene móte meg pá flyplassen, men der var det ingen... Etter en halvtime ble jeg litt smásvett, og fant en telefonautomat og fikk tak i dem pá mobilen deres. Det viste seg at de hadde bommet pá datoen, og trodd at jeg kom dagen fór. Sá de hadde ventet pá meg i 3 timer den dagen, men ná var de pá ferie i Quito... Derimot hadde de sendt Antonio, som jeg husker fra sist jeg besókte Centro Luterano i Guayaquil. Etter litt stress med ringing og styr fant vi hverandre, og jeg fikk sendt den store sekken min med ham. Jammen godt at jeg ikke kom hit for fórste gang, for da hadde jeg aldri visst hvordan jeg skulle fá ringt dem. Sá tok jeg taxi til bussterminalen, og deretter fant jeg bussen til Cuenca. Bussterminalen er visst pusset opp siden sist, men jeg fant frem til slutt :) Trikset er á fólge skilting og late som om man vet nóyaktig hva og hvor man skal, sá lar irritende "hjelpere" deg vaere i fred, hehe...
Bussturen gikk greit, men jeg fikk en fyr med munndiaré ved siden av meg... Kjaere tid, som han kunne prate! Turen var ganske lang fordi de driver og forbedrer veien opp til fjellet, men jeg overlevde, nok e gang. Sykt digg á se den crazy utsikten fra bussvinduet, og det er fremdeles like skummelt á vite at én liten meter fra busshjulet stopper veien og styrter rett ned i ca 3000 meter. Og vi snakker RETT NED! Det er alltid et under at det gár bra pá den veien der... Men ENDELIG kom jeg fram í 2-tiden pá dagen, og sá kastet jeg meg inn i en taxi og ble mótt av en smilende Marta nár jeg kom fram til henne og Yadira. Det var der jeg bodde for 3 ár siden nár jeg bodde i byen her. Godt á se dem igjen!
Der ble det middag og en etterlengtet blund pá et par timer fór jeg og Marta tok en tur for á handle litt mat. Jeg var rimelig skutt pá kvelden, men i dag sov jeg til ca kl 8, og det kan virke som jeg har vaert flink á sove til riktig tid sánn at ikke tidsforskjellen blir helt ódeleggende. Hóydeforskjellen pá 2500 m.o.h. merker jeg egentlig ikke heller, og magen lever som normalt, sá jeg tror jeg skal klare meg bra. Kanskje er kroppen fremdeles i stand til á bruke det den laerte her for 3 ár siden :)
Ná har jeg endelig fátt kjópt meg en brukt mobil, og nummeret er +593 8309 0886. Sá ná fár du tak i meg om det er krise (ja, den var til mor, hehe).
Jeg har mye jeg skal gjóre her i dag fór turen gár til kysten og stranda i morgen tidlig. Jeg má ut á hamste litt ullsokker og skjerf som jeg har lovet á handle til folk, hehe, og sá skal jeg ta noen telefoner for á sjekke at jeg har noe sted á sove nár jeg drar til stranda. Dessuten skal jeg stikke nesen innom min gamle team-mentor Edel fór jeg og Yadira skal pá besók til Yadiras bror og hans familie. De sier at lille Mario Javier, som var 4 ár sist jeg sá ham, fremdeles sier han husker "las chicas" (= jentene), altsá teamet mitt :) Han er nydelig! Det er snakk om at vi skal pá bowling med dem, sá det blir góy!
Ellers... tja... det er som om tiden har státt stille de siste árene, og egentlig er det ikke sá veldig rart á vaere her igjen. Det er veldig naturlig á svinse rundt i gatene her, og jeg koser meg! Men det er litt uvant at ikke teamet er her, og jeg kjent meg litt alene en stund etter at jeg fikk summet meg litt etter middagen. Fikk et lite panikkóyeblikk fór jeg fikk sovet litt pá ettermiddagen, men det var sikkert fordi jeg var dódssliten etter reisen, og VIRKELIG trengte sóvn! Da jeg váknet var alt bra igjen, og jeg kunne puste normalt :) Og ná storkoser jeg meg!
Jepp, da má jeg stikke :) Snakkes!
Neste gang det blir á hóre fra meg er det sikkert i en pause fra all solingen pá stranda ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar