Jul? Nå?

Jadda. Her sitter jeg i stua hjemme i Sandnes og ser på juletreet som snart skal prøve å overleve presset av alle pakkene som skal under dets greiner, en lillebror som for en gangs skyld har gått med på å kle seg i skjorte og slips rimelig frivillig, en lillesøster som kommer til å sulte i hjel i jula på grunn av tidenes halsbetennelse som gjør det umulig å spise, en far som endelig kan ta seg litt fri fra snømåkingen til neste nedfall kommer, og ikke minst mor som løper frem og tilbake mellom kjøkkenet og sørger for å spre litt pinnekjøttaroma i heimen. Det er visst jul, sies det.For min egen del har jeg landet pladask etter en sykelig hektisk eksamensperiode som endte brutalt i en av de verste migreneanfallene jeg har vært borti. Viktig å feire ferdige eksamener med litt innabords... Paracet, that is...

Likevel kom jeg meg hjem til gamleheimen og leste like så godt hele "Drømmehjerte" på togturen fra Oslo til Sandnes. Har skjønt at det er litt rart å gå rett fra eksamenslesing til enda mer lesing, men sånn er jeg visst skrudd sammen. Bra bok, forresten!

Her hjemme har jeg pløyd gjennom "Øya", og så våknet jeg plutselig opp til "Tre nøtter til Askepott" i morges. Allerede??! Til tross for en halv meter snø som plutselig begravde oss stakkars uforberedte vestlendinger (vi er jo ikke vant til sånt!) og way too much mandariner, sjokolade, marsipan og julekaker har merkelig nok ikke julefølelsen kommet helt enda. Før nå, når pinnekjøttlukta plutselig er særdeles domenerende og jeg tenker at jeg skal prøve å presse litt ned i år også. Det er tross alt ikke jul uten, kan jeg finne på å tenke. Men så røsker jeg tak i meg selv, og tenker at søren døtte meg heller! SELVFØLGELIG ER DET JUL!! Julefølelse eller ei - jul er jul! Og det som teller noe da er dette:

Og det er faktisk ganske så fint! :)

Likevel må jeg innrømme at jeg har hatt litt annet på hjernebarken i det siste enn bare jul og gaver og pinnekjøtt. Heldigvis involverer også dét Jesus, da. Jeg innså plutselig her en dag at jeg snart skal forlate snø og kuldegrader og i stedet befinne meg i 35 varmegrader på Ecuadors nydelige strender. Nå ja, det spørs om ikke det holder med noen få dager på stranda, siden jeg skal få grave dypt ned i Normisjons arbeid i landet, og jeg gleder meg som en liten unge til å komme meg dit igjen! Nå ser det endelig ut til at jeg har en viss plan på når tid jeg skal hva for noe der nede, og jeg er supergira på å oppleve masse! Det blir helt fantastisk å endelig få komme tilbake til mitt kjære Ecuador etter 3 år. Å du å du!

På søndag letter altså flyet, først mot Amsterdam og deretter mot Bonaire og så til slutt Guayaquil! Gosj! Jeg skal PÅ TUR MED GUD! Meg og Ham! Det blir stas! ...men det er på alle måter lov å slenge opp en bønn eller to for at alt må gå bra, for det er IKKE det samme å reise alene jente i Norge som det er å være alene jente i Ecuador. Mye kan gå galt, så forbønn trengs!

Jeg kommer selvfølgelig til å prøve å blogge så ofte jeg kan, og selv om jeg ikke kan garantere et hav med bilder før jeg kommer tilbake til Norge 18. januar, så håper jeg du vil følge med og lese litt om reisen min likevel :)

Og hvis du vil sende meg en farvel-SMS, så kan det være greit for deg å vite at jeg har midlertidig nytt telefonnummer: 413 09 872 (Men det gamle skal altså i bruk igjen etter nyttår, så ikke slett det - med mindre du har lyst til det da, hehe).

Da gjenstår bare følgende ord:

HA EN VELSIGNET JUL OG ET EKSTREMT GODT NYTTÅR!!!