For ei uke siden var det FINALLY på tide å få litt varme i kroppen, og jeg kasta meg på en buss ned til Guayaquil og videre til Salinas. Der møtte jeg min kjære roomie Elisabeth og gjengen hennes som var i full gang med å diske opp den herligste grillmiddagen til totalt 20 personer. Til maten var ferdig vandret jeg rundt og tok litt bilder mens det pøsregnet rundt oss, og så ble det endelig tid for mat!
Superdigg grillet kjøtt, potetmos, soppsaus og stekte grønnsaker var midt i blinken en seint kveld etter nesten 8 timer på reisefot!
Og Elisabeth var jo så klart koordinatoren og organisatoren og administratoren for det hele
Så bar det for min del rett i seng etter tidenes dessert (brownie, iskrem, jordbær og bringebær), men dessverre ble det en sykt dårlig natts søvn. Når regnet plasker ned utenfor, naborommets ekstremt bråkete air condition-dings skrur seg av og på hvert tiende minutt gjennom hele natta, og man i tillegg ligger og svetter når man er vant til å fryse under et svært ullteppe, da er det ikke ideelt, gitt. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde blund på øynene…
Men når man dagen etter våkner opp til en sykt digg frokost, da kan man jo ikke klage likevel. Vi tok en tur på SuperMaxi og handla det vi trengte, og tilbake på hotellet mekket vi sammen eggerøre, fruktsalat, masse deilig pålegg, maracuya-juice, varm melk med sjokoladepulver og mere til.
Carlos var helt rå på eggerøra og juicen!
Her sitter de tre andre norske jentene (1 masterstudent og 2 Misjonsallianse-volontører) og venter på den deilige frokosten:
Veldig kjekke jenter! Fra venstre sitter Ingvild, Nikki og Inger Marie:
Lørdagen regnet det heldigvis ikke, så dermed bar det av gårde til stranda med gjengen. Vi koste oss litt i varmen på stranda (var ikke så veldig mye sol, men i alle fall opphold), og så skulle hele skokken av folk ut og leke seg på vannscootere, og det var ingen nåde å få da jeg ba så fint jeg kunne om å slippe. Elisabeth er ei bestemt jente, så ut på vannscooteren havna jeg. Men jeg fikk sitte bakpå med Carlos, som har gjort det der ørten ganger før, så jeg følte meg ganske trygg (bortsett fra de tjue øyeblikkene da jeg var sikker på jeg skulle dø…). Og jeg ble også tvunget av ham til å prøve å kjøre doningen selv ei stund også, så nå har jeg jammen meg kjørt vannscooter, gitt. Synd jeg ikke har noen bilder av det, men vi lagret alle tingene våre på et trygt sted mens vi raste rundt, så da hadde jeg ikke så mye kamera å ta bilder med.
Etterpå var vi blitt ganske sultne igjen, så vi fikk oss litt middag like vel stranda og satt og skravla ei hel stund.
Etterpå var jeg så inderlig trøtt etter ei natt uten søvn og masse liv hele dagen at jeg rett og slett tok turen tilbake til hotellet for å slappe av litt, og da de andre var klare for å reise inn til byen igjen på kvelden orka jeg ingenting annet enn å bare sove, så jeg la meg sykt tidlig. Jeg hadde forøvrig fått byttet rom til et sted som var mye, mye roligere, så endelig fikk jeg sove. At jeg delte rom med en gigantisk kakkerlakk og at en kjempemaur på nesten to cm klatra på låret mitt om natta var vel kanskje ikke helt ønskelig, men jeg fikk i det minste sovet bedre på det nye rommet.
Neste morgen våkna jeg til et nydelig vær, og jeg innser at det samme skjer hver eneste gang jeg er på stranda i Ecuador; det blir skikkelig fint vær den dagen jeg skal hjem…
Som dagen før mekket vi også søndagen sammen en digg frokost, og det var veldig artig å henge på kjøkkenet sammen med damene som også holdt på å lage noe mat der.
På grunn av at vi alle sammen var sykt treige med å stå opp, og at ting alltid tar tid her i landet, var det allerede langt utpå dagen da vi hadde spist frokost, så jeg fant ut at jeg burde komme meg av gårde hjemover for å slippe å reise oppover fjellheimen så seint på kvelden. Jeg sa derfor hadet til Elisabeth og resten av gjengen jeg hadde blitt litt kjent med de siste dagene, og fant meg en buss til Guayaquil og etter hvert derfra til El Tambo.
Sykt kjekt å henge med Elisabeth og å møte hennes venner og de tre andre norske jentene der nede på kysten! Kule folk fra ende til annen! Dessverre for Elisabeth er hennes opphold i Ecuador (for denne gang) over nå til uka, noe som også betyr at vi ikke møtes mer her nede nå, men jeg gleder meg til nye sprell med henne i Oslo når jeg er tilbake der om et par måneder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar