Sisay-konsert i Cañar

Det er ikke så innmari ofte det er svære konserter i Cañar, men når det først stelles i stand noe er folk flinke til å dukke opp. Det stemte også på lørdag, da byrådet organiserte gratis utekonsert som en del av jubileumsfeiringen. Og folk trodde knapt det de hørte da ryktene for noen uker siden begynte å svirre om at selveste Sisay skulle komme for å spille. Det er en stor gruppe med folk fra Otavalo i Ecuador som har slått skikkelig an i utlandet og som har endt opp med å slå seg ned i Japan. De er i tillegg svindyre å få til å spille, så man kan fort se for seg at det ikke akkurat har vært billig å få dem til Cañar. Men hva gjør man vel ikke for å vinne publikums godvilje? I samme slengen kan det også nevnes at dette i alle høyeste grad ble promotert som et "sunt arrangement" hvor man først oppfordret folk til å feste på en sunn måte, og i neste åndedrag passet på å bruke et par minutter på å reklamere for at det var gratis alkohol i baren hvor man kunne forsyne seg så mye man ville. Alt i regi av kommunen/byrådet… Vi stod der og ristet på hodet hele gjengen da denne selvmotsigende promo-seansen gjentok seg opptil flere ganger…

Men konsert ble det nå i alle fall. Først spilte ei gruppe fra Cañar, deretter kom ei overraskende populær dame som sang innmari triste og hylete sanger, og så kom endelig Sisay på scenen. Takket være fantastisk elendig kommunikasjon mellom medarbeiderne fyrte man like gjerne opp alt fyrverkeriet i starten av Sisay sin opptreden, noe som ble særdeles forvirrende for oss i publikum. Hvor i alle dager skulle man følge med, liksom? Og ut fra reaksjonene til ungdommene vi hang med var det tydelig at det ikke bare var jeg som syns dette var direkte uhøflig ovenfor Sisay…

Så selve Sisays opptreden var noe rotete takket være veldig mye fyrverkeri i alle retninger, men alt i alt var vi veldig fornøyde. Både gruppa og danserne deres var jo kjempeflinke, og det er gøy å høre skikkelig Andes-musikk live

Etter at Sisay hadde spilt ferdig skulle det enda ei gruppe opp på scenen, men da var klokka blitt nærmere ett om natta, og hele gjengen var jevnt over enige om at nå var det nok for kvelden. Så vi fant oss en bil vi kunne sitte bakpå og ble kjørt hjem i en feiende fart, og jeg sovna så fort jeg fikk trukket dyna over meg.

Her har dere et par klipp fra kvelden: