Min kjære Elisabeth på besøk!

Fredag kveld kom endelig Elisabeth (som er ei av jentene jeg bor med i Oslo og som er minst like Ecuador-gal som meg selv) fram etter en lang busstur fra Guayaquil, og det var mildt sagt et særdeles gledelig gjensyn! Vi fikk kjapt på oss varme og gode klær og gikk ut for å sjekke livet i Tambo siden det skulle være så innmari mye program rundt omkring denne kvelden. Men så, mystisk nok, forsvant strømmen i HELE området (det vil si et flere mil stort område), og da den endelig kom tilbake, forsvant den igjen like plutselig. Slik fortsatte det i flere timer, da stort sett uten strøm. Ryktene skal ha det til at det var noen i Cañar som ville sabotere programmet i El Tambo slik at folk heller skulle komme på en konsert i Cañar. Ryktene forblir ubekreftede, men det er jo mystisk at dette skulle skje akkurat denne kvelden på dette viset, og det aldri har skjedd noe liknende før… Uansett så møtte vi noen fra gjengen her og ventet på at strømmen skulle våkne til live igjen, og til slutt gav vi opp ventingen og kastet oss inn i en bil opp til Cañar i stedet. Der var det også stort opplegg, men strømbruddet hadde tatt knekken på publikum der også, så det var heller glissent i setene… Vi ble sittende et par timer og se på kåring av årets Cañar-prinsesse, men så ble jeg og Elisabeth svært så trøtte og kalde, så vi stakk hjem før det var slutt og tok kvelden i stedet. Her er forresten bilde av hun som vant konkurransen:

Lørdag formiddag tuslet jeg og Elisabeth litt rundt i El Tambo, og hun fikk selfølgelig tatt en del bilder siden det ikke er hver dag hun befinner seg her oppe i fjellet. Jeg er etter hvert så vant til å se dette her at jeg legger snart ikke merke til dem lenger, men det var gøy å rusle rundt og gjenoppdage det som Elisabeth oppdaget

Etterpå gikk vi rett ned for telling på senga ei stund, hvor vi gravde oss ned under dynene sammen med norsk sjokolade og ecuadoriansk godteri. Digg!

Senere på dagen var det tid for å stikke ned på ungdomsgruppa, og som vanlig ble det både lek, andakt, lovsang og god stemning. Her fikk Elisabeth knipset et lite bilde av noen av oss da vi var på vei opp til El Tambo igjen etterpå. Og som dere ser på grunn av vanngeværet Cristopher har kapret, så nærmer det seg skremmende fort karneval her… Det betyr at om ikke lenge er ALT her en eneste stor vannkrig. Og det brukes ikke bare vann, men også mel, brus, melk, maling, skum, egg og alt annet som kan gå an å kaste på folk… Jeg vurderer sterkt å bure meg selv inne i den perioden… Hjelp!

Lørdagskveld fikk vi besøk av flere av ungdommene som inviterte seg selv inn hos oss, og vi lurte dem til å smake på både risgrøt, rømmegrøt og kyllingwok med pasta. Det var litt variabel iver for de ulike rettene, men det virka som alle fant noe det gikk an å spise. Merkelig nok slo rømmegrøten innmari godt an…Forstå det, den som kan.

Så ble det til slutt kveld, og stakkars Elisabeth kjente virkelig høyden på kroppen. Det startet med at hun var supertrøtt fra veldig tidlig på kvelden, og utover morgenkvisten ble tilstanden særdeles dårlig… Så jeg tror hun skal få forbud mot å løpe sånn rundt mens vi leker med ungdommene hvis hun kommer opp hit igjen, for den høyden skal man ikke tulle med. På søndag klarte hun i alle fall å komme seg til kirka, og jeg fikk etter hvert også fulgt henne bort til bussen som skulle til Guayaquil hvor også hun, som jeg, jobber med masteroppgaven sin. Og så gleder jeg meg som en unge til første helga i februar, for da er det min tur å besøke henne Endelig skal jeg få meg en strandtur!