Ingapirca

Jeg innser stadig vekk at Cañar og El Tambo etter hvert er ganske gjennomreist av turister, for det er til stadighet noe lyse hoder som venter på bussen i parken i El Tambo. Som regel skal de da opp til Ingapirca, som ligger en 20-30 minutter lang kjøretur lenger opp i fjellet. Ingapirca er navnet på en liten landsby oppi der, men samtidig også det man kaller de gamle inka-ruinene som ligger elegant plassert på en høyde.

De sammenliknes fra tid til annen med Macchu Picchu i Peru, men er jo betydelig mindre i både størrelse og omfang. Likevel sies det at hoved-"slottet" er bedre bevart enn ruinene i Peru, og det er jo litt stas. Soltempelet oppå høyden er flott der det ligger, og det er veldig kult å tenke på at her spaserte de mektige inkaene rundt for en haug med år siden før spanjolene kom og herjet. Historien om cañari-folket, inkaene og spanjolene blir i grunnen mer og mer interessant for meg, til tross for at jeg har et meget anstrengt forhold til historie sånn i utgangspunktet. Her kan du lese litt mer om Ingapirca hvis du vil.

Etter den store paraden i El Tambo på torsdag stakk vi en spontan tur opp til dette mystiske inka-området. Vi droppet å vente på at det skulle bli noen guide ledig til oss og tuslet rundt på egenhånd. Men siden det ikke er så lenge siden jeg var her oppe med guiding, og Magdalena og Rubén også hadde litt å bidra med, så overlevde vi likevel med å dele den lille kunnskapen vi hadde.

Kathrine leker gammel kone:

Her er hele gjengen som var med på turen (Lars, Magdalena, Kathrine, Rubén, Martha og Sigurd):

Her er vi på toppen av selve solslottet:

Lars driver som alltid med ablegøyer :

Sigurd glir imponerende lett inn til å ha vært her i bare to uker og ikke kunne noe spansk enda:

Etterpå tok vi en runde på baksiden av en åsside hvor vi fant det berømte cara del inca, eller "indianeransiktet". Det er en naturlig formasjon i fjellsiden som ser helt ut som et ansikt, og er innmari fascinerende.

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er La Tortuga, eller "Skilpadden". Det er en rund stein hvor (antakeligvis) inkaene hogget ut et skilpaddehode slik at det der ut som en skilpadde. Derfor er skilpadden et viktig dyr i Cañar-kulturen, på samme måte som slangen.

Etter å ha vandret et godt stykke i veldig variert vær satte vi oss ned litt for å puste ut og for å nyte utsikten bort mot det majestetiske solslottet:

Da vi kom tilbake til Tambo gikk det opp for meg at jeg hadde hele kvelden til rådighet og ikke noe selskap i heimen siden Ellen Maud og Gina var i Cuenca, men så kom Magdalena meg til unnsetning og inviterte meg hjem til seg. Så jeg tilbrakte kvelden sammen med henne, hennes lillebror og hennes foreldre og koste meg med grillet kylling og etterhvert også litt TV-glaning. Veldig koselig dag og kveld! Til slutt ble jeg kjørt hjem siden jeg var totalt pumpet etter en lang og innholdsrik dag, og sovna som et slakt så snart jeg la hodet på puta.