I dag våkna jeg opp til mailen jeg har hatt mareritt om at jeg snart kommer til å få… Jeg har venta på den lenge, og visste godt at det snart nærmet seg tiden da den muligens ville dukke opp… Men jeg hadde kanskje til slutt begynt å tenke at den kanskje hadde gått seg vill på veien til innboksen min siden den aldri kom, og jeg begynte å ane håp om at den kanskje aldri ville komme. Men i dag morges, da var den der. Søren…
Jeg snakker om… MAILEN fra masterveilederen min:
"Ann Kristin, er du fremdeles i Ecuador? Hvordan går det med oppgaven din? Si fra når du kan prates på Skype".
Ååååå skrekk og gru! Etter tre måneder uten å ha hørt så mye som et pip fra fyren burde jeg kanskje ha LITT mer å komme med enn "ehh… ja… altså… jeg har jo lest en del da, det har jeg. Men sånn skrivemessig… så ehhmmm…. så har jeg innmari store planer om å produsere to kapitler i måneden framover. Jeg har til og med laget en plan med datofrister til meg selv, så… Ja… Kanskje vi kan drøye den Skype-samtalen til om en måneds tid, så kan det hende vi til og med får noe fornuftig utav den…??"
Med andre ord…. Jeg har seriøst trengt et realt spark i baken, og NÅ har jeg fått det. Kjære tid… Så nå har jeg rigget meg til på det store ubrukte rommet her i huset i Cuenca, og har til og med fraktet all litteraturen og alle notatene og halvparten av godteriet mitt inn hit, så nå blir det sving på sakene.
Nå er det faktisk ingen bønn lenger. Nå MÅ jeg jobbe, og for å være helt ærlig, så kjennes det godt at jeg endelig føler litt (veldig) på det der tidspresset jeg dessverre trenger for å få ut finger'n. Jeg vet at jeg fremdeles har tid nok til å bli ferdig med oppgaven innen fristen i mai, så nå er det slutt på å lese tekster jeg kaaaanskje kan få bruk for og skrive notater med fine blomster rundt og stå opp klokka 10. Nå er det rett på sak. Nå skal det våknes klokka 06.30, skrives side opp og side ned, grines mange tårer av frustrasjon, angres maaaaange ganger på at jeg noen gang bestemte meg for å skrive den hersens masteroppgaven, jubles hver gang jeg kommer et steg videre, spises masse godteri både som trøst og premie, det blir mye mindre baking og heftig matlaging (endelig får jeg kanskje gjort kål på det tårnet av Toro-poser jeg har drasset med meg hit…), og generelt, nå skal det JOBBES!
Aiaiaiaiaiaiai wish me luck
10 kommentarer:
Halloen!
Good luck!!!
Du kjem nok i havn slik du brukar å gjera.
Klem frå mor
Kjære Ann Kristin, fatt mot -det ordner seg, hehe. Jeg lo litt for meg selv da jeg leste innlegget ditt nå, for jeg er i akkurat samme båt som deg. Har omtrent ikke skrevet noe, og lurt på om det er vanlig at det tar sååå lang tid for å få svar fra Nelson (3mnd siden jeg sendte mail til han, har svaret hans blitt sendt til feil adresse? Bør jeg ikke ta kontakt igjen å spørre om hva som har skjedd? etc.etc). Men det kan høres ut som at det blir svar å få snart da, og at tiden fram til mai (om ikke lengre) blir fullbooka *sukk*. Oh well, vi fikser dette! Masse lykke til!
-Anne-Britt-
Ja, hvis det bare kunne dukke opp litt ekstra skrive-motivasjon oppi det hele, så er det kanskje håp enda... Men kjære vene, lysten til å kaste inn håndkleet har vel aldri vært større...! Sukk....
Hahahaha fantastisk veileder vi har, vi to! :P Først lar han oss leve livet som vi vil, og deretter forventes det at vi liksom skal ha klart å komme oss videre på egen hånd. Love it... :P Hva tror han liksom? At masterstudenter faktisk er i stand til å jobbe selvstendig. Hah, what a joke!
Blir spennende å se om det snart dukker opp et svar til deg også da :) Den mailen jeg fikk var i grunnen en fellesmail til tre stykker angående et fag han skal undervise i vår og som ville vært relevant for oppgaven. Synd at jeg allerede har tatt det faget fra før av, og det har du også (SPA4305 - o store glede). Det morsomme er at det er basisteorien til oppgaven min som skal være semesterets tema, så heldig er han som har en masterstudent som har tipset om relevant litteratur som nå altså har blitt pensum :P Så bare klasket han på ei ekstra linje til meg nederst i mailen, og plutselig sitter jeg her med angstanfall og har lyst til å grave meg laaaaangt ned i bakken :P
Good luck you too, Anne-Britt! TENK om vi faktisk klarer å få levert denne greia i mai! Åhhhh da skal vi jammen feire friheten!
Lykke til Ann Kristin! Du får det i boks, det gjer alltid det med masteroppgåver sjølv om det kan sjå svart ut når ein begynner skrivinga ;-)
Og godt nyttår forresten og alt anna!!!!
Har du ei adresse? Alt for lenge sidan sist, og så har eg som eit slags nyttårsforsett, i staden for det vanleg 'skal begynne å trene' osb., tenkt å begynne å skrive brev.
Klem frå England
Jotakk, jeg får håpe det går greit til slutt dette her.
Godt nyttår og alt annet til deg også, Karimor :) Lenge siden sist nå, gitt! Så koselig nyttårsforsett du har! Kjempegod idé! Adressen min her i Ecuador er:
Casilla 01.01.2035
Cuenca, Ecuador
Jeg forlater Ecuador 31.mars, og adressen min i Oslo er:
Eckersbergsgate 61
0260 Oslo
Kjekt å se hvordan dere har det der borte , men nå får du ha lykke til med oppgaven .
Kanskje vi snakkes i sommer på jobben ?
Kjell Skoglund
Takk takk, kjekt at du leser på bloggen :) Og takk for lykkeønskninger, - de trengs virkelig :P
Jeg kommer nok antakeligvis ikke til å komme tilbake til jobben i sommer, dessverre... Etter innlevert master skal jeg vikariere litt som lærer fram til skoleferien begynner og etter det er det mye mulig det blir en ny Ecuador-tur.
Ok ! Synd at du ikke kommer , men du får ha lykke til i jobben . Høres ut som en spennende framtid .
Takk takk! Lykke til på jobben du også, - kanskje dukker jeg en vakker dag opp der igjen hvis jeg plutselig finner ut at læreryrket var et bomskudd, hehe :)
Legg inn en kommentar