Det store bussmysteriet...

Etter halvannet år i Oslo var jeg i ferd med å bli selverklært ekspert på byens transportsystem da jeg plutselig ble tvunget til å revurdere egne evner til selvinnsikt. Jeg skulle ut av den trygge sone 1. Ikke nok med det... Jeg skulle ut til sone 3! Ikke 2... Men 3!! Og da, mine gode venner, nytter det ikke å komme med et usselt ungdomskort for Oslo by. Neeeeeeida, her må man værsågod punge ut.

Optimistisk brakte jeg med meg min kjære venn mr. Visakort og tok turen til det O Store Majorstuehuset. Etter en fascinerende granskning av selgerens ansikt mens han desperat prøvde å finne ut hvor mange turer jeg kunne få for mine 240 kroner, stod jeg med et stykk klippekort i hånda. Hoppende glad for å være i boks løp jeg de, etter min mening, altfor mange meterene til bussholdeplassen.

Vel ombord viste jeg sjåføren mitt vakre studentkort for Oslo by og var på vei til å rote frem det allerede nevnte klippekortet. Før jeg visste ordet av det, viftet plutselig den uniformskledde mannen meg videre inn i bussen, og forvirret som jeg var fulgte jeg ordren. Den halvtimeslange bussturen ble brukt til å fundere på om jeg lukta vondt eller eventuelt hadde smilt for pent... Hvorfor skulle jeg ikke få et klipp i det fine kortet mitt?

Returen hjem ble enda mer mystisk, for tror du ikke det var samme sjåfør som plukket meg opp igjen... Og tror du ikke han på samme vis sa jeg bare skulle gå å sette meg...? Og tror du ikke jeg ble ikke bare litt, men ekstremt forvirra?

Noen dager senere skulle jeg gjennomføre samme reisen. Jeg gikk på bussen, og sa jeg skulle til Toppåsveien. Sjåføren så ut til å be til høyere makter om hjelp til å finne ut hvor mange klipp jeg skulle frarøves, og endte opp med å velge antallet tre. Jeg var fornøyd, og tenkte at nå hadde jeg endelig funnet utav det. Da jeg skulle hjem til Oslo igjen ble derimot saken en annen.. Jeg ba om å få tre klipp, og møtte en frustrert sjåførs øyne. "Det er jo fire klipp fra Toppåsveien til Oslo", sa han strengt. Jeg unnskyldte meg så godt jeg kunne, og sa pent at jeg trodde det var tre siden forrige sjåfør hadde stemplet nettopp dette. Han gjentok beskjeden, men stemplet TRE ganger siden jeg hadde sluppet unna med det på veien bort... Merkelige greier...

I går skulle jeg på nytt ut på samme turen, og tenkte at nå er det GARANTERT fire klipp som gjelder! Jeg gikk ombord og sa hvor jeg skulle og at jeg hadde kort innenfor Oslo. Sjåføren stemplet EN gang og sendte meg bak i bussen.. Jeg klødde meg kraftig i hodet, og tenkte at dette systemet her fungerer tydeligvis aldeles utmerket. Returen ble ikke mer oppklarende, for jeg gikk inn i bussen, sa jeg skulle til Majorstua og at jeg hadde kort innenfor Oslo. Sjåføren så ut som han nettopp hadde landet etter en aldri så liten månetur og kikket svært forvirret på meg. Uten å si et ord lo han nervøst og viftet meg bak i bussen... Uten å stemple..!

Så mysteriet er, etter tre turer frem og tilbake, fremdeles uløst... Kortet, som jeg antar skulle vært ganske fullt nå, ser foreløpig slik ut... 7 av 24 klipp er brukt...

Jeg lever i håpet om at jeg kanskje aldri trenger å kjøpe nytt kort, og at eventuelle billettkontrollører er like uinformerte som disse fabelaktige sjåførene, som forøvrig kunne trengt seg et ekstra kurs i glattkjøring.

Big city life altså... hmm...