En smak av Peru

Etter en lang og særdeles strabasiøs ferd gjennom en ganske så snøfylt by kom jeg endelig frem til Carl Berners Plass, og jeg fant til og med fram til rett leilighet uten bruk av kart og kompass for å finne veien forbi den enorme byggeplassen av et veikryss. Syns kanskje det er på tide å bli ferdig med all den gravingen der snart altså! Men nok om det...

Hjemme hos Torstein ventet Maije og en kamerat av Torstein som jeg absolutt ikke husker navnet på men som har kjent Torstein siden første halvtimen av rekrutten fordi begge lette desperat etter noen å prate med og som deretter lærte ham storbyens transportalternativer, noe som Torstein forøvrig enda ikke har lært seg å ta i bruk. Kort fortalt.

Senere kom også Anna, og hun og jeg overtok kåken litt mens de tre førstnevnte stakk på butikken for å handle det nødvendige. Når de kom tilbake med Meny-posen (ikke noe Rema-kvalitet her, nei!) satte Maije oss i sving så fort som bare det.

Jeg ble sjef for å fjerne alt fettet og kutte opp kjøttet, Anna fikset ris, persille og løk, Torstein stod for drikkepresset, Maije mekket hjemmelagde pommes frites (by the way: sjekk høydeforskjellen på disse to!!), og Torsteins navnløse kamerat holdt ham med selskap.
Så overtok Maije kokkeleringen fullstendig og stekte pommes frites, kjøtt, løk og tomater som bare en ekte peruaner kan det :)



Vi var til og med så snartenkte at vi rakk å åpne vinduet før brannalarmen gikk, og vi brukte ventetiden til heftige diskusjoner hvor noe mente at de livsfarlige, meterlange istappene på nabobygget burde vært fjernet, mens andre mente de gjerne kunne henge der som en ekstra spenning i hverdagen.

Det ble også bemerket både en og to ganger at Torstein har vaskemaskinen sin på kjøkkenet. Så da måtte jeg ta bilde av den. Lurer litt på hvordan bestikket og tallerkenene ser ut etter en runde i den...
Brumlende mager ventet spent på resultatet, og når Maije sa at vi måtte skynde oss å dekke bordet ferdig fordi maten snart var klar, så gjorde vi jo det. Men selvfølgelig... "snart" er et ganske relativt uttrykk for en latinamerikaner, så vi brumlet da videre en 20minutters tid lenger enn det...

Endelig kom maten på bordet, sammen med de andres rødvin og min vannmugge.

Tro meg: Det var dritgodt!!! Jeg skjønner ikke hvorfor mexikansk mat skal være det eneste latinamerikanske som kan spises på restauranter i byen. De har så sykt mye god mat ellers der på kontinentet også!Til slutt var det desserten som stod for tur. Det ble iskrem og fancy te rett fra teplantasjen som Torstein har besøkt. Yummy!!Resten av kvelden ble det masse hyggelig prating og morsomme sporvekslinger mellom spansk og norsk (og dermed altså mellom sandnesisk og gebrokken østlandsk for min del). Utrolig morsomt!

Grunnen til denne trivelige kvelden var at Maije må dra tilbake til Peru fordi hun var så vims (les: latinamerikansk) at hun glemte å sendte med kopi av passet når hun søkte om oppholdstillatelse. Så da sa UDI "hadet bra, kom deg ut innen 2 uker". Det er jammen godt de vet å skille mellom alvorlige forbrytere som henne og snille knivstikkere med bare lettere personlighetsforstyrrelser....

Anyway. NÅ skal jeg skrive oppgave. Helt seriøst! Jeg skal det... Jeg lover! *sukk*

Noen som har lyst å stikke innom med en fastelavensbolle eller to til meg?? Må ha det, bare må ha det!!! Men har ikke tid å bake noen... for jeg skriver jo oppgave. Det er helt sant, altså! Heeeeelt sant! Huff.. må man, så må man...

...*sukk* *stønn* *snufs* *hyl* *grin* *gjesp* *sukk* ...