Vintermorgen

Det var en perfekt morgen.

Frostlufta slo opp trøtte øyne og åpenbarte for dem den skinnende sola på en nesten skyfri himmel som såvidt kunne skimtes bak en sløret dis.

Dryppene fra den smeltende snøen forsvant bort i lyden av fotsporene som tråkket seg vei ut i verden.

Vage minner om en tidligere vår skapte forventninger til tiden som nærmet seg like rundt hjørnet. I sekken lå alt som trengtes for å utføre oppdraget, og hun var klar. Klar i hodet, klar til å leve, klar til å lære, klar til å se mer, klar til å sette i gang.

Hun var fremme. Den store, ruvende bygningen omfavnet henne idet hun steg inn.

Hun fant sin plass.

_________

Foran henne ventet store ting.

Store ord.

Mange ord.

1500 ord.

__________

Morgenen mistet sin perfekthet.

__________

Guess what..? Jeg skriver oppgave...