Ohh no!!

Jeg tror jeg lukter vondt. Eller så er Kjerstin lei av at jeg alltid skal hoppe på henne hver eneste morgen fordi jeg syns det er så gøy. Mulig vi kan snakke om en kombinasjon av årsaker. Hmm... I alle fall har hun bestemt seg for å rømme ut av landet. Huff og fysjameien.

Jeg kan ikke begripe at det kan være morsommere å henge i Spanias 25 grader enn å være hjemme med meg og Camilla mens vi sitter på hvert vårt rom og hulkegråter over ulest pensum og våre ikke-eksisterende kjærlighetsliv. Men hun har på tross av dette valgt å forlate oss en hel måned. For å danse flamenco i Spania.

Hva skjer, liksom??

Uansett, det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, og i dag slo Kjerstin til med å smekke sammen et tårn av fabelaktig utsøkte vafler, noe som definitivt spritet opp frokosten min et par hakk.

Og så hører jeg rykter om über-deilig middag senere i dag. Vi burde ha sånne avskjed-måltider oftere syns jeg. Da kan man spise mye og godt uten å ha dårlig samvittighet etterpå :)

Så stikker hun altså i natt. Jadda, midt i mørkeste natta har hun tenkt å liste seg ut i den store verden. Mens vi andre sover søtt og godt, og aner fred og ingen fare.

Hvordan skal vi overleve dette?? Hvem skal nå fylle leiligheten vår med Beyoncé, Les Miserables, Rihanna, febrilsk flamenco-dansing, Carmen, opera på høyt nivå, fornøyd uling når hun får mat, panikk for svineinfluensa, søte forsøk på å snakke spansk, sarkastiske kommentarer om menn og barn, og ikke minst fylle øregangene mine med lyden av Kari Bremnes??!!

Nei, dette blir en merkelig måned...

Dessuten... Når katta er borte, danser musene på bordet... Hihi... ;)