Hjulene på sykkelen går rundt og rundt...

Jeg har nå begynt å vende meg til livet på sykkelsetet etter at jeg tok det gigantiske steget å kjøpe meg en sånn trillende doning. Jeg lurer egentlig fælt på hvordan i all verden jeg har overlevd nesten to år i Oslo uten sykkel... Men nå har jeg da altså startet et nytt og bedre liv.

Likevel byr sykkelen på et par nyoppdagede utfordringer:

For det første har det tatt et par uker å vekke til live et par døde og lenge begravede lår som ikke var helt enige i investeringen min. Dette er en jobb jeg fremdeles driver med, og jeg møter fortsatt daglig motstand på dette området. Jeg nevner for eksempel på at det ser ut som jeg går på kokt spagetti når jeg endelig kommer meg ned på landjorda etter å ha syklet hele 5 minutter opp til Blindern.

For det andre bor jeg i Oslo. Oslo har trikker. Og følgelig trikkeskinner. I frykt for dem raser jeg heller nedover på fortauene, noe som ikke er helt populært blant (treeeeeiiiige) fotgjengere her i byen. Heldigvis har jeg den kule "I ♥ my bike"-ringeklokken min på styret, og den brukes flittig. Dessverre er jeg ikke den eneste som har oppdaget at sykkel er tingen, så jeg antar at det snart er på tide å vike vei for mine medmennesker og flytte ned i trikkeskinnene. For det er der jeg kommer til å havne... OPPI trikkeskinnene. Kjære min tid... Kan ikke noen snart skjønne at vi trenger sykkelstier i Oslo??!!

En annen greie jeg har oppdaget er at der finnes en del brostein i nærområdet mitt. De skaper en helt sykelig fascinerende følelse etter at jeg har trykket ned en femretters middag bestående av diverse melkeprodukter... Hvorfor gidde å lage milkshake i mixeren liksom? Hiv deg på sykkelen, så er saken biff!

Jeg har også klart å skaffe meg en sykkel UTEN bagasjebrett bak eller kurv foran. Joda, det er et slags brett bak, men hva hjelper vel det når det ikke finnes noe som skal holde fast det jeg plasserer der? Resultatet er at når jeg skal være elegant dame og ha med meg veske... så må den henge dinglende ned fra styret. Og det, mine venner, ser ikke mye kult ut. Spesielt ikke når den til stadighet prøver å ta livet av meg ved å putte seg selv mellom sprinklene i framhjulet mitt. Skulle skaffet meg en sånn i stedet:

Men til tross for alt dette er fordelene med å ha sykkel i Oslo mange. For eksempel vinner jeg alltid kappløpet med trikken når jeg skal ned mot sentrum (Dessverre har den en lei tendens til å slå meg overlegent når jeg skal hjem igjen...Irriterende det der...). Og så ser jeg innmari sporty ut! I alle fall helt til jeg går av sykkelen og puster verre en en brunstig hval...

Uansett... Jeg har fått høre at det er tragisk å ha bodd to år i Oslo uten å ha vært på Bygdøy eller noe annet sted hvor man kan finne en strand eller lignende. Noen som blir med på sykkeltur dit snart?