Endelig framme!

Nå er jeg endelig framme i Ecuador!

Flyturen hit gikk overraskende fort, men dét kan ha noe å gjøre med at jeg sov meg gjennom store deler av den (blant annet det største måltidet…). Mellomlandingen i Bonaire var som vanlig fylt av deilig, klam tropevarme som slo mot oss klokka 03 på natta.

Deretter fortsatte turen et par timer til før vi landet i Guayaquil grytidlig i ecuadoriansk tid… (Dog ikke fullt sååå tidlig i den noe forvirrede tidsforståelsen inni hodet mitt, så det kan bli en særdeles lang dag…) Misjonærene Rannveig og Atle Ølstørn møtte oss på flyplassen da vi ENDELIG kom oss ut av ankomstområdet etter halvannen time i kø foran passkontroller, bagasjebånd og bagasjekontroller. Vi spiste frokost på en sånn By-the-Way-sjappe, og ble deretter kjørt av gårde oppover i høyden. Etter 3-4 timer i fjellveggen kom vi til slutt fram til Ølstørns hus i Tambo, og syns det var helt greit at Atle tok på seg den bokstavlig talt tunge oppgaven med å frakte bagasjen vår opp den bratte trappa til leiligheten i 3. etasje.

Vel opp der kunne jeg konstatere at sjampoflaska mi nå er tom, mens innholdet befinner seg på diverse steder rundt omkring i bagasjen min. Ida, på sin side, fikk bryne seg på yoghurt-søl fra ukjent kilde og en pen, knallrød neglelakkflaske som hadde funnet det for godt å sprekke litt i sekken hennes i løpet av turen. Så første timen i Tambo gikk vel strengt tatt med på å vaske både det ene og det andre…

Rannveig og Atle har dessuten rukket å fôre oss enda en gang til etter at vi kom hjem til dem, og nå skal vi roe sjela litt et par timer før vi er bedt på middagsbesøk. Og GJETT hva som står på menyen? Oh yes – MARSVIN! Ecuadors nasjonalrett, og den selvfølgelige festmiddagen her i fjellet.

I morgen skal vi sjekke ut hvor grundig vi må rundvaske leiligheten jeg og Ida skal bo i i Cañar, og deretter går det slag i slag. Så vi høres!