Da jeg var i Ecuador med Gå Ut Senteret for 4-5 år siden bodde jeg to måneder i det samme huset jeg bor i nå i Cañar. Der satt vi mange lange kvelden under ulltepper og frøs og irriterte oss over at verken peisen eller ovnen var mulig å få fyr i. Derfor var jeg forberedt på mye kulde innendørs da jeg drog hit denne gangen også.
MEN!!! Faktum er at ovnen fungerer utmerket! Vi var bare ikke smarte nok til å få den til å virke som den skulle. Nå har jeg derimot fått flere år på baken, og det viser seg at jeg er full i stand til å få liv i ovnen denne gangen! Trikset er bare å hogge veden i ganske så små biter, finne riktig bruk av luft-ventiler, ha masse tålmodighet (det er ikke bare-bare å få fyr på ting så høyt oppe i fjellet når det er ca 30% mindre oksygen enn ved havet…!), og passe godt på å fylle på med større vedkubber etterhvert.
Vi tuslet derfor ut for å finne litt ved i skjulet, og så var det bare å sette i gang å hogge den i mindre biter. Jeg har aldri i mitt liv hogget ved før, men et slags resultat ble det i alle fall.
Sååå mye glede kan en ovn gi mens jeg er i ferd med å innse at den virker:
Lørdagskvelden ble derfor god og varm, og i tillegg disket Ida opp med god middag. Etterpå tente vi lys og så film i stua. Koselig! =)
4 kommentarer:
Imponerande...alt det ungdomen får til!
Dette kunne du ha lært av meg for mange år sidan...minus hogginga.
Mor
Det ska bare nevnast at den ovnen faktisk E ganske vanskelig aa faa fyr i pga hoyden her...
He, he..aner en litt spydighet fra mor her ;)
Jeg synes dere er kjempeflinke jeg! :)
Veldig gøy å lese bloggene deres.
Hilsen Kristina i Normisjons medieavdeling.
Kristina: Ja, mor vet hvordan hun skal faa sagt det :P Hehe....
Kjekt at du folger med paa bloggen, - prover aa oppdatere saa ofte jeg kan. Blir nok et ras av innlegg naar vi kommer tilbake til Cañar etter ferien, hehe...
Legg inn en kommentar