På søndag var det på tide å sjekke ut gudstjenesten i kitchwa-kirken i Cañar. Den startet nesten på tida (bare 15 minutter for sent!), og vi satt nå der og hørte på alt som foregikk på kitwcha (altså urbefolkningsspråket her i området) uten å skjønne noen ting. Det var mye sang, lang tale, barnedåp, folk som skulle fram å si noe….Klokka gikk, og til slutt hadde vi sittet der i 3 timer før det var ferdig… Ryktene skal ha det til at det ikke alltid varer så lenge, heldigvis, for vi var stive og støle i både romper og rygg etterpå.
Til og med Ida og jeg måtte fram for å bli presentert…
Det var forresten veldig koselig å treffe igjen ungdommene vi møtte dagen før, for så og si alle var i kirka på søndagen også.
Så var det hjem i full fart for å spise bittelitt og kle på seg MASSE MASSE varme klær før vi kjørte av gårde til ei bygd som heter Shushilcon. Den ligger ca 2,5 timer lenger nord for Cañar, og ligger laaaaaangt oppi fjellet. Her er litt av landskapet vi kjørte i:
Menigheten i Shushilcon eksisterer fordi folk fra Cañar-området reiste dit for å vitne for mange år siden. I dag er det Ecuadors største lutherske menighet som befinner seg langt der oppe. Den har omtrent 400 medlemmer, og de holder nå på å bygge ny kirke fordi den gamle er altfor liten.
Dere ser jo at det trengs, for bildene under er rett og slett ikke i stand til å vise hvor trangt og fullt det faktisk var der:
Forøvrig må det nevnes at sangen der i menigheten tok helt av! De var kjempegira på å synge, og så mye trøkk er det lenge siden jeg har hørt her i området! Her på videoen under kan dere høre litt av det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar