Gud er Gud!

I det siste har jeg tenkt mye på dette med at vi kristne liksom skal innrette oss etter dagens samfunn. Vi skal godta en hel masse lover og regler som i bunn og grunn tillater mye som Bibelen ikke mener er bra. Liberale teologer står åpenlyst frem i media og forteller om sin manglende gudstro, mens kristne som står på Guds Ord stemples hardt og brutalt som utdaterte, diskriminerende og kjedelige. Resultatet ser ut til å være at mange bukker under for presset, og naboens mening betyr plutselig mer enn Guds eget ord.

Egil Svartdahl sa så klokt her en søndag at kristne i Norge har gått fra en grøft til en annen. Man kom fra å være så konservative at mye ble sett på som synd uten at det var bibelsk grunnlag for det, og gikk til at man i dag tror at man kan sveve av gårde på nåde og tilgivelse uten å bry seg om at Bibelen er kjempekonkret på visse punkter. Han påpekte at i Johannes Åpenbaring 4:8 står det at i himmelen ropes det dag og natt at hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer, og satte oss på tanken om at det måtte da være en grunn til at det var nettopp Guds egenskap som hellig som ble fremhevet. Er det mulig at Hans hellighet ikke bare er én blant mange egenskaper, men at det er noe som omfatter hele Hans vesen? At selv om Gud er kjærlighet, godhet, vennlighet, tilgivende, Frelser, Skaper og mye mer, så finnes Hans hellighet i alt dette? Altså; Guds kjærlighet er hellig, Hans godhet er hellig, osv. Wikipedia definerer ordet ’hellig’ som noe ’ukrenkelig, dyrebart og umistelig, noe som ikke må vanæres men behandles med ærefrykt og dyp respekt’. I så tilfelle kunne det vel være riktig å si at det noe av det viktigste ved Gud er at Han er hellig? Og at Han og Hans bud ikke må vanæres, men behandles med ærefrykt og dyp respekt? Holder vi virkelig Guds bud like hellige som de er? Som Svartdahl så fint la det frem: ”Gud aksepterer faktisk ikke alt, men Han elsker deg like høyt uansett”. Er det noe i ditt liv du tror at Gud ikke aksepterer? Tenk litt etter… Jeg vet om massevis hos meg selv, og jeg tviler på at jeg er alene om det.

Jeg mener altså at det er på tide at vi retter blikket opp på Gud før vi hører på dem som er rundt oss. Faktum er at Gud er den som holder hele vår verden og vår eksistens i sine hender. I dag ble jeg minnet på Petter Dass’ sang hvor det står at ”Gud er Gud, om alle land lå øde. Gud er Gud, om alle mann var døde”. Og vet du… det er så innmari sant! Gud er akkurat den samme i dag som Han var da Han mekket sammen denne fantastiske verdenen vi lever i, og Han kommer alltid til å forbli den samme. Hvordan kan da vi, som er skaperverket, komme her og fortelle Skaperen selv at Han er utdatert og at vi helst vil lage våre egne bud? Gud er hellig, og Han følger ikke våre skiftende trender. Han er trofast og Han elsker oss alle sammen, derfor må vi stole på at Han vet hva som er best for oss. Vi har ikke Hans kunnskap, og vi må la Ham få ta de avgjørelsene vi tror vi tar så mye bedre enn Ham. Han har tross alt skapt oss!

Med fare for å virke som en eller annen selvopphøyende tulling, vil jeg påstå at det finnes altfor mange kristne i dag som står farlig nær stupet i forhold til å tilpasse seg for mye. Det står klart og tydelig i Bibelen at vi skal skille oss ut fra denne verden og ikke påvirkes i alle mulige retninger. Samtidig var Jesus primaeksempelet på at man på ingen måte skal bure seg inne i en lukket menighet. Han sa at vi skulle være lys og salt i verden, og et lys må faktisk stå i mørket for å virkelig kunne skille seg ut. Hvordan skal vel de som ikke er kristne skjønne hvilken gave vi går og bærer på hvis vi ikke forteller om den? Da blir jo det eneste ”kristne” budskapet som kommer ut nemlig dette at det er helt greit å leve et dobbeltmoralsk (ja, jeg bruker sterke ord her) kristenliv, siden slike kristne ofte er de eneste som våger å stikke foten inn på fyllefest eller andre sammenhenger hvor man ikke finner så mange andre kristne. Problemet er at de mange ganger ikke bare er med på festen, men at de oppfører seg nøyaktig likt alle andre som er der. Det hadde kanskje vært en idé at resten også kommer ut av skallet sitt og viser at en kristen ikke bare følger strømmen.

Tenk hvor mye tydeligere budskapet blir dersom en kristen står frem og virkelig viser høyt og tydelig at h*n holder seg til Guds bud samme hva gjengen rundt måtte mene om det. Joda, kristen-stempelet møter man nok ganske kjapt, men jeg tenker i lengden; hva er det som betyr noe da? Når alt kommer til alt: hvem er det som vil komme til å se ut som en som virkelig lever etter det man påstår at h*n tror på? Jeg sier ikke at noen er mer eller mindre kristne enn andre, for alle har tabbet seg ut, og alle synder er like store for Gud, så her er vi alle i samme båt. Alle står like foran Gud, og Jesus redder oss ved å stille seg mellom oss og Gud som ikke tåler synd. Det er altså ikke for å frelse oss selv at vi skal ta en runde med oss selv på dette, for det har Jesus allerede fikset. Nei, det er for at de som er rundt oss skal få se at man opplever en enorm forandring ved å bli kristen, og gjennom dette kanskje innse at det finnes noe annet enn det verden kan friste med. Et liv som gjenspeiler læren vitner sterkere enn et som prøver å dekke den til. Det har heller ingen hensikt å ha gjerninger uten en ekte og levende tro, og ikke minst et brennende hjerte for Gud. Men om vi følger Gud først, så tror jeg at Han er sterkere enn alle våre egne krefter, og at Han derfor virker best gjennom de følgene hans eget Ord skaper.

Det er farlig å skille seg ut fra mengden i dag. Det er jeg fullt klar over. Og jeg vet at mange kristne steiler av å lese det jeg har skrevet nå. Sånn er det. Men jeg tror at tiden er inne for at vi reiser oss opp, at vi heiser flagget vårt, erklærer at vi er kristne og at vi står for det, samme hva alle andre måtte mene om det. Jeg lever ikke for at andre skal synes at jeg har fikset det bra for meg selv. Jeg lever for Gud! Så får du vær så god å tenke eller si at jeg er hjernevasket eller skrullete eller hva som helst. I mellomtiden gleder jeg meg til den dagen da alles knær skal bøye seg for den eneste sanne Gud!

Kjære Gud, for deg, for deg alene, jeg leve vil og dø!

Her har du et par spørsmål å tygge på, og gjerne også gi litt respons på, mens jeg stikker til fjells i helga for å nyte Guds frie natur og en haug med herlige mennesker: Hva tenker du om oss som er kristne i dag? Og om det jeg nettopp har skrevet? Føl deg fri til å si akkurat hva du tenker, så skal jeg svare når (hvis) jeg kommer helskinnet hjem igjen =)