Helg i Cañar for besøket

Ida og jeg skulle som vanlig på ungdomsgruppa den lørdagen da gjengen var på besøk hos oss, og de hadde lyst til å være med dit. Vi lekte en del leker med ungdommene, og det er artig når kroppsspråk, latter og smil kan skape en slags relasjon mellom mennesker som ikke snakker samme språk.

Så var det selvfølgelig andaktssamling, og etterpå ble noen av oss igjen for å spille litt 'indoor' mens resten reiste hjem for å mekke sammen masse pizza til lørdagskvelden.

På søndagen ble gjengen også med opp i kitchwa-kirken, og vi jentene tok rett og slett mot til oss og spaserte frem for å synge "Navnet Jesus" som et "número especial", som er en del på slutten gudstjenesten hvor folk kan gå fram for å synge, spille, vitne el.l. Tror folk syns det var kjekt at nordmennene også endelig våget seg fram på scenen, hehe…

Som vanlig møtte vi også en del av ungdommene i kirka, og her er den kule gjengen Jonathan, Jonathan (ja, det er to av dem), Danylo, Saulo og Karolina:

Senere på søndagen fikk vi omsider kommet oss om bord på en buss ned mot Guayaquil, og pga mangel på ledige seter endte jeg og Ida opp med å sitte framme hos sjåføren i 2-3 timer. Sjåføren og hjelperen hans har liksom et eget lite rom fremst i bussen som er adskilt fra passasjerene, så vi hadde hendene fulle med å prøve å unngå diverse invitasjoner fra sjåføren. Jeg ble blant annet tilbudt gratis tur til Galapagos… Og det var, i følge sjåføren på over 4o år, på ingen måte noe problem at jeg har kjæreste, for han er jo ikke her i landet…Heldigvis kom vi oss trygt frem til Guayaquil til slutt, og Einar har ikke fått en ekstra konkurrent i han der fyren.