Ikke mer kosemus i hus (foreløpig…)

Historien om El Ratondrito lever visst videre…

Den første lille Ratondrito forduftet etter vårt lille giftattentat… (Sjekk tidligere blogginnlegg om du er nysgjerrig på hva det betyr.)

Den andre lille Ratondrito kom på besøk noen uker senere, og forsvant på like mystisk vis etter å ha blitt for grådig og gått løs på samme medisinen som den første…

Den tredje lille Ratondrito var visst ei kosemus… Det startet med at husmødrene oppdaget at ostebiten plutselig var borte fra musefella på kjøkkenet. Hvem hadde vært der? Samme natta våknet husmor Ann Kristin av at noe koste med nakken og håret hennes midt på natta. Hun reiste seg fort opp, og kosingen fortsatte nedover mot korsryggen. Husmora hoppet ut av senga fortere enn man skulle tro var mulig, og skrudde på lyset. Hun så ingenting, og ristet løs på alt som ristes kunne i senga. Fremdeles ingenting… Hadde hun drømt alt?

Så løftet hun på en ting som lå i senga ved siden av, og da pilte det ei lita grå mus bort derfra, over senga hennes, hoppet ned på gulvet, spurtet mot døra og forsvant under den. Husmor Ann Kristin løp etter den inn på kjøkkenet, rasende som bare det. "Hvem VÅGER å vekke meg på den måten?", tenkte hun! Hun hørte rasling bak noen plastposer, men fant ut at jakten måtte være over for i natt. Hun fant frem musefella, og satte den klar, og gikk deretter tilbake til senga for å sove. Etter et par timer med litt for høy puls ble hun så trøtt at hun sovnet, men det kan godt hende hun drømte om ei kosete mus…Hvem vet? Dagen etter la i alle fall husmødrene frem mer ost med gift oppå.

Senere samme kveld var det ikke noe ost der. Plutselig ropte plutselig husmor Ida høyt på husmor Ann Kristin, og sa at hun måtte komme inn på rommet til husmor Ida. Der, i hjørnet bak døra, lå den tredje lille Ratondrito. Død!

Og snipp snapp snute, så var eventyret om den tredje lille Ratondrito ute (og han fløy ganske kjapt ut i naturen igjen ved hjelp av et sopebrett).

…men… Den fjerde lille ratondritoen var allerede dagen etter på plass og snappet med seg de to siste ostebitene med gift på…

Etterpå har vi verken sett, hørt, blitt vekket av, eller blitt kost med av noen ratondritoer, men vi venter i spenning på hvem som blir nestemus.