Perfekt 24-årsdag i Cañar!

På torsdag 29. september fylte jeg hele 24 år, og det gikk ikke helt ubemerket hen. Det startet med at Ida disket opp med en deilig frokost før vi som vanlig raste ut av døra for å rekke jobb.

På jobb ble jeg bedt pent av rektor om å bli igjen litt etter at jeg egentlig var ferdig med mine undervisningstimer, og det ante meg at noe var på gang. Det viste seg fort at de hadde kjøpt inn ei svær bløtkake til meg, og jeg slapp dermed ikke unna den typiske ecuadorianske kaketradisjonen. Den innebærer at man først synger for bursdagsbarnet (i mitt tilfelle ble det sang på spansk, engelsk og kitchwa), og dermed skal bursdagsbarnet ta den første biten av kaka ved å spise rett fra kaka med munnen.

Som seg hør og bør fikk jeg selvfølgelig litt "hjelp" av en kollega som dyttet ansiktet mitt GODT ned i kaka, og sånn så jeg ut etterpå. KAKE over alt!

Kaka var forresten kjempegod, og det var veldig kjekt at de hadde tatt seg bryet med å få tak i den! Likevel er jeg fremdeles relativt ferdig med bløtkaker for ei stund etter å ha blitt servert to ENORME stykker.

Etter jobb var det bare å slenge seg på første buss hjem, og rydde og vaske og bake klart til bursdagsfesten skulle starte. Jorge, Ricardo og Ester var tidlig på plass, og hjalp oss med å pynte i heimen (dvs. strø bitte-bitte-bitte-små fargede papirbiter utover HEEEELE stuegulvet… sukk…).

Fra klokka 16.30 og utover kom den ene etter den andre på besøk, og vi ble til slutt en god gjeng. Det var altså "barna våre", en del av ungdommene fra ungdomsarbeidet, pluss Rannveig og Atle som var innom. Veldig koselig kveld, og vi storkoste oss med kaker, søtsaker og godt selskap!

Og i mangel på en ordentlig bløtkake å stappe hodet mitt ned i, så fant de ut at en tallerken med vanlig krem kunne gjør nytten. Syns det holdt med én gang om dagen, jeg… Smykket jeg har på meg var en gave fra Danylo.

Utover kvelden ble det mye leking og moro, og vi lo mye alle sammen.

Dessuten holdt jeg på å vinne over flere av guttene i håndbak, hihi…! Både Saulo og Daniel ble nok litt overrasket da de skulle slå meg "lett". Godt å se at kvelds-styrketreningen vi driver med (JA, seriøst!) gjør nytten . Neste gang skal jeg vinne!

Ungdommene ble lenge hos oss, og det ble ganske så seint før de endelig drog hjemover. Dagen derpå på jobb ble derfor rimelig hard, men det var i aller høyeste grad verdt det, for jeg hadde en helt perfekt bursdag i Cañar! Jeg storkoste meg, og det ER så gøy å være med ungdommene.

Livet er helt strålende i Ecuador akkurat nå! Love it!