Jubileumsfest på Mushuk Kawsay: Høytidelig avslutning

Som seg hør og bør på en ordentlig jubileumsfest her til lands, så må det avrundes på høytideligvis med staselige og viktige gjester og god mat. Derfor var blant annet borgermesteren i Tambo, diverse myndighetspersoner, direktør for Normisjon i Ecuador (Åse Røsvik) og flere andre personer invitert til skolen på festlighetenes avslutningsdag mandag 17. oktober. Atle Ølstørn skulle visst også ha en liten andakt, noe han selv fikk vite omtrent en halvtime før startskuddet gikk av, hehe…

For å gjøre en laaaaaaaang (og egentlig ganske kjedelig) formiddag kort, så kan den oppsummeres med at det var mange mange MANGE taler og veldig sterk sol som virkelig brenner i hodebunnen...

Heldigvis hadde vi underholdning i herlige lille Josue og foreldrene hans Cecilia og Silverio

Etterpå ble vi invitert opp i aulaen for å spise, og det ante meg at vi kom til å bli mette… Tidligere hadde jeg nemlig vært nede og pratet med damene som grillet hele 70 (!!!!) marsvin, ørten kyllinger, og et par griser. Og der var det også potetskrelling på HØYT plan! Apropos det å lage mat til masse folk, liksom… Helt vilt!

Oppe i aulaen havnet vi midt på bordet blant alle de viktige personene, selv om vi egentlig hadde mest lyst til å sitte ute i sola med folk flest…

Dessuten visste vi at vi kom til å få LITT store porsjoner med mat der oppe… Og dét stemte! De aller viktigste folka fikk mye grisekjøtt, en halv kylling, og 2-3 marsvin, pluss en haug med ris, salat og poteter.

Jeg og Ida slapp unna med "bare" litt  svinekjøtt, en halv kylling (og her er kyllingene minst på størrelse med ei norsk høne!), og et halvt marsvin hver…  Respektable porsjoner likevel, med andre ord!Jeg fikk hodet. Hurra…!

Det er en solid mengde kjøtt på dette bordet:

Jeg og Ida priser oss lykkelige over at det er fullstendig akseptabelt å ta med maten hjem i en pose hvor det blir for mye. Det er uhøflig å takke nei til maten, det er uhøflig å la den ligge igjen når du drar, men det er på ingen måte uhøflig å ta resten med hjem. Det er rett og slett meningen at man skal ta med mat hjem! Så denne "bittelille" plastposen inneholdt altså det jeg og Ida fikk med oss hjem etter denne dagen… Heftig!

Og med dét var årets store jubileumsfest over på Mushuk Kawsay, og hverdagen var plutselig tilbake med et brak. And I like it!