Kirkefestival

Hvis det er noe man kan her i Ecuador, så er det å feire både det ene og det andre. Den årlige festivalen i den lutherske kichwa-kirka i Cañar er intet unntak, og også i år ble det festligheter denne helga. Særlig på kveldene var det stappfullt av mennesker i benkeradene, og mange kom langveis fra provinsen Chimborazo. På lørdag og søndag kveld var det også duket for konkurransen som innebærer at de som ønsker kan betale 10 dollar for å delta, og så kåres det en vinner blant alle de som har deltatt med alt fra sang til dans til drama eller andre ting.

På gudstjenesten på lørdag morgen var jeg satt opp som en av de fire som skulle ha ansvar for å underholde barna, hvilket jeg virkelig IKKE er skrudd sammen for å drive med. Jeg eier ikke fantasi når det gjelder sånne ting, så jeg var sjeleglad når de tre andre tok kontrollen og ordna både andakt, tegninger og ting og tang for å lage ei lita eske ungene. De var til og med så greie at de sørget for at jeg også fikk lage min egen lille boks, så jeg koste meg jammen ganske godt jeg også. Uansett var det nok ikke alle som var så gira på tidlig lørdagsgudstjeneste, så vi slapp unna med å bare måtte aktivisere fire barn (pluss meg selv da…).

Senere på kvelden var det full rulle med gudstjeneste hvor det var en hard kamp å få seg noe som liknet på en sitteplass… Men kjekt å se at kirka var så full, og selv om interessen for festivalen visstnok har dabbet av en del i løpet av årene er det fremdeles folksomt på kveldene.

På onsdag i forrige uke hadde jeg og Anita en liten korøvelse med noen av ungdommene fra kirka Paz de Dios i Cuenca, og på søndag tok de turen opp til Cañar for å være med oss og Cañar-gjengen i et større kor vi laget til for anledningen. Jeg skulle egentlig spille piano, men endte plutselig opp med å heller bli dirigent, noe jeg ikke har gjort siden jeg vikarierte som dirigent en gang i min tid i Vitnesbyrd ungdomskor hjemme på Ganddal. Og jammen må jeg si at koret gjorde en flott jobb, og jeg koste meg med å stå foran og late som om jeg hadde stålkontroll på dirigentrollen. Jeg glemte dessverre å få noen til å filme selve opptredenen på morgengudstjenesten på søndag, men her er i alle fall et bilde vi fikk tatt etterpå av de fleste som var med og sang. Og ja, selvfølgelig må man ha på seg finstasen i en sånn anledning .

Etter gudstjenesten var det middag for alle sammen like i nærheten, og der fikk jeg også prata litt mer med gjengen fra Cuenca. Artig å bli kjent med flere folk her, også noen som ikke bor i Cañar-området. Jeg bor jo tross alt mer i Cuenca enn i El Tambo, så da kan det jo være kjekt å ha litt bekjente i Cuenca også etter hvert.

Også søndagskvelden var det fullt kjør i kirka, og da jeg kom meg til køys den dagen var jeg rimelig kjørt etter ei veldig lang og innholdsrik helg. Nå skal det bli godt med et par litt roligere dager i Cuenca før jeg plutselig er tilbake i El Tambo på onsdag igjen for nye sprell og opplevelser.