Det ble jul i år også, gitt!

Vi syv nordmennene som holder til her oppe i Cañar-området fant ut at vi måtte da kunne klare å stelle i stand ei skikkelig julefeiring i år, og dermed var det duket for tidenes norske julefeiring her i Ecuador. Vi har planlagt begivenheten i flere uker, og hadde på forhånd skaffet oss det meste vi trengte for å lage ei skikkelig prima-jul.

Det hele startet med julegrøt og  Polarekspressen på film midt på dagen på lillejulaften, etter gudstjenesten i kirka. Og takket være den fantastiske brusen Fiora Vanti, som smaker prikklikt julebrus, var vi på god vei med julestemning allerede her.

Senere tok vi turen til ei mindre kirke i Cachi, hvor årets julefestival startet denne kvelden. Det er det som er den typiske julefeiringa for folka vi henger med her, å gå i kirka 23., 24. og 25. desember, så da måtte vi jo får med oss litt av det også.

På selveste julaften braket det løs med tidlig julemorgen. Vi satte kjapt i gang med diverse matlaging, og samtidig fikk jeg også en lengre Skype-samtale hjem til Norge, og når til og med morfar på 90 år havner foran skjermen, da er det jo litt stas. Gå Ut Senter-gjengen dukket også opp utpå formiddagen, og vi jobbet lenge og vel med både det ene og det andre. Ellen Maud tok ansvar for kalkunen for første gang i sitt liv, og var nok litt spent på hvordan dette her skulle gå.

Jeg og flere av de andre gjorde klart til julelunsjen vi hadde planlagt, og på bordet havnet alt fra serranoskinke til kakunskinke til vanlig skinke til røkt laks til salami til eggerøre til brunost til flere andre typer ost til kjeks til hjemmelagede rundstykker til kakao med krem til hjemmelaget mora-syltetøy, til… Ja, jeg husker ikke alt en gang… Men fytti grisen, så godt det var. Og mens vi satt og koste oss med god mat så vi selvfølgelig Tre Nøtter til Askepott

Etter at vi fikk summet oss litt og hentet nok krefter til å reise oss opp av sofaen var det ut på kjøkkenet igjen for å forsette med å ordne klart til kveldens julemiddag. Vi sysselsatte guttene med alt fra å kjøpe lyspærer til å skrelle poteter, og så gikk timene radig unna med både matlaging, oppvask, knusing av saltkar, støvsuging av salt i høye hæler, gaveinnpakning, enda mer matlaging, litt vasking, pynting, påkledning, hårfiksing og alt mulig annet.

Til slutt var kalkunen også ferdig i ovnen, og Ellen Maud kunne endelig beundre sitt flotte mesterverk og begynne å skjære den opp klar til middag. I tillegg hadde hun mekka sammen tidenes brune saus som vi hadde putta både det ene og det andre oppi, så det så lovende ut.

(Dette her kokte vi kraft til sausen på… Vi antar at det er en hals, men man kan jo begynne å lure på om ikke det var en manne-kalkun vi hadde fått tak i…)

Så var det endelig klart for å sette oss til bords, selv om vi strengt tatt enda ikke hadde fått tid til å bli skikkelig skrubbsultne etter den svære lunsjen. Resultatet var at vi forspiste oss noe så til de grader, for hei og hå så god mat vi hadde laget!!! Suksess fra ende til annen! Og i tillegg hadde Martha laget riskrem med rød saus til dessert (selvfølgelig med mandel, som Ellen Maud fant), så vi var helt utslitte etterpå av all maten. Det endte med at noen av oss havna på gulvet fordi vi lo så mye av hvor inn i granskauen mette vi var.

Så skal det også nevnes at en av ungdommene i tillegg dukket opp med to svære marsvin til oss på toppen av et lass med poteter, men vi orket rett og slett ikke å smake på det oppi alt annet, så det ligger fremdeles og venter på oss i kjøleskapet. Hyggelig med julegave, altså… Men akkurat der og da var det mer enn nok mat i heimen allerede!

Etter å ha sittet lenge ved middagsbordet og ledd og fjollet og storkost oss var det på tide å ta den store oppvasken og siden tusle inn i stua og begynne på julegavene. Jeg fikk ikke tatt bilde av treet med alle gavene under da alt var på plass, men her er et bilde tatt tidligere på dagen. Det ble rett og slett en hel del gaver på oss.

Jeg fikk blant annet et par ullsokker, tre fantastisk fine kopper (den ene kan jeg skrive på med kritt!), kichwa-ordbok, kichwa-sangboken de bruker i kirka, to kaktuser (Victoria Elise, jeg håper du leser dette!), norsk sjokolade, norske Toro-poser, og noen andre småting. Vi hadde det utrolig morsomt under gaveutdelingen, og jeg blir ikke helt enig med meg selv om høydepunktet var Kathrine som omtrent sprakk av glede over hver eneste gave eller Jens som fikk sikkert 12 kilo med Cola-flasker eller Lars som fikk sprettert og machete-kniv. Helt topp, alt sammen!

Etterpå var det tid for kaffe, men vi var så mette at ingen egentlig hadde lyst på selve kaffen. Det holdt lenge med norsk sjokolade og pepperkaker og peppernøtter og brune pinner og After Eight-sjokolade og annet godteri.

Ei stund konkluderte vi med at vi på et tidspunkt nok var mer savnet hjemme enn vi savnet hjem, og det tror jeg faktisk stemmer, for til å være langt hjemmefra kunne vi ikke fått noen bedre julefeiring. Jeg storkoste meg! Tusen takk til hele gjengen som reddet jula og skapte tidenes julestemning i Ecuador!