Da vi ankom Centro Luterano i Guayaquil utpå onsdags ettermiddag, ble vi møtt av ei av de søteste jentene jeg vet om. Hun heter Ruth, og er 4 år. Hun og familien bor inne på området til Centro Luterano, og moren hennes (Esmeralda) er ansvarlig for utleie av rom i andre etasje der. Jeg og Ida bodde der to netter før det dukket opp en hel gjeng med folk fra Cañar, og vi hadde godt (men også til tider litt slitsomt) selskap i lille Ruth.
Ruth er den type jente som vet innmari godt hva hun vil, og som sørger for å få det nøyaktig slik. Dessuten liker hun å pynte seg, samtidig som hun EEEELSKER å løpe rundt og rundt og rundt og rundt veldig lenge om gangen, og hun har mer energi enn jeg har hatt tilsammen i hele mitt liv. Ofte kommer hun skitten hjem fordi hun har lekt litt for vilt med hunden sin Conni, som forøvrig er like gal og sprø som sin lille eier.
Her hadde hun besøk av ei venninne som vi også lekte litt med. Og hvem som har lært lille Ruth alle de fæle grimasene, – det aner jeg ikke… Hun har i alle fall forferdelig mange av dem på lager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar