Søndagene i Cañar inneholder blant annet gudstjeneste kitwcha-kirka, og som en siste del av dem har de noe som heter “números especiales" "(“spesialnummer”), som er en del av gudstjenesten hvor alle som vil kan komme fram og synge en sang, si noen ord, eller gjøre noe annet for å vitne. Folk er flinke til å gå fram, og på søndag var også noen av ungdommene framme for å synge noen sanger:
Etter gudstjenesten gikk resten av dagen med til å henge med noen av ungdommene vi har blitt kjent med her. Noen av oss tok en tur opp i Cañar sentrum hvor vi satte oss i parken (alle byer, samme hvor store eller bittesmå de er, har en eller annen park midt i sentrum).
Her sitter jeg på en benk med Anita, som har gått et år på Hedmarktoppen folkehøyskole i Norge, og Inés, og Danylo i bakgrunnen.
Senere stakk vi bort til skolen hvor vi jobber siden gutta skulle spille “indors” der (altså en form for fotball spilt med håndball og med rare regler for når man vinner og ikke… Går mest på målforskjell tror jeg). Først venta vi bare litt på at det skulle komme flere folk, og i mellomtiden lekte guttene seg litt med denne doningen:
Senere testa jeg ut “Ann-Kristin-gjør-ting-hun-ikke-kan” ved å gjøre en elendig jobb som keeper, men heldigvis var gutta snille med oss og passet på å minne hverandre på at “skyt forsiktig,- husk at det er hun som står i mål!”. Artig var det nå i alle fall, og vi tok et par brus-pauser innimellom også.
Saulo og Billy, eller “Barato” (= “billig”), som vi kaller ham:
Her deler Silverio ut brus mens Saulo ser på med laaaaaange øyne:
Gutta tar seg en pust i bakken:
Her er Daniel, Jhonatan og Danylo:
Jeg er egentlig ikke så glad i Cola, men denne gangen måtte jeg ta pent imot fra Silverio:
Det var alt i alt en veldig fin og koselig søndag, og jeg gleder meg til flere sånne dager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar